|
|
Variable unnskyldninger,
genenes forbannelse
av Geir Svanholm 06.02.08
Mennesker er rare. Vi vet hva som er
sunt og bra. Men likevel røyker/snuser/drikker/spiser junk-food mange
av oss. Vi har en merkelig trang til å spise/gjøre det vi ikke er
laget for. Og ofte er gjengangeren en helt (for oss) plausibel
forklaring. Vi skal bare...., i morgen...., på nyttårsaften.... osv.
Vi er eksperter i å finne på unnskyldninger slik at vi kan spise og
eller gjøre usunne ting. Det samme med meg. Jeg har i mange år
gjentatte ganger tenkt at i morgen.... Men så kommer dagen, og det
dukker opp et eller annet. Og så har jeg flyttet oppstarten eller
avslutningen av noe til en dag seinere. Og slik har årene gått.
Det er jo merkelig at vi gjør slikt. Og jeg tror ikke mennesket er i
stand til å leve med fristelser uten å benytte dem. Evolusjonsmessig
er nok genene innstil på å like søtt. Fra gammelt av må det ha vært
svært viktig å få i seg sukker på høsten slik at fettlagringen tok til
og man fikk et lag spekk før vinteren.
I dag er det jo ikke lenger vanskelig å finne sukker og søtt. Mange
spiser brødskive med nugatti. Og mange spiser brunost. Og vi pleier
søtbehovet gjennom "belønninger" hele uka. Det som før var festmat er
hverdagsmat. Og det som før var en sjeldenhet er blitt det normale. Og
vi eser ut.
På skolene står det ingen fruktfat, men derimot en brusautomat i
gangen. Og nå er jo ikke brusen lenger nok. Nå skal det være en eller
for av booster innlagt. Ofte betyr det mer sukker og en dæsj koffein i
tillegg. Det er ikke rart at vi sliter med overvekt som voksne. Og
trangen til søtt er kanskje genetisk, men likevel er det respektløst
av skoleeierne å fronte en sukkeravhengighet. Man blir det man spiser
er det noe som heter. Og det er etter min mening ikke rart at det blir
uønskede utslag med et kosthold som mange har. Ampre elever, sure
lærere. Og en rød gild automat i korridoren blir tillagt alt for lite
oppmerksomhet.
Jeg synes det er merkelig at ikke myndigheter/foreldre går hardere ut.
Det er jo kjent at mange unger blir hypre av sukker og ikke får sove.
Likevel forer vi på. Med crunchy corn, sjokoringer, maisflak og
nugatti. Man har i enkelte fengsler prøvd et redusert sukkerkosthold
og fangene blir roligere med en gang!
Hva er det som gjør at vi gir ungene våre den dårligste maten? Hvorfor
belønner vi med sukkertøy og brus? Og må man ha kaker i selskap?
Jeg tror mye av dette må tilskrives gener og industrialisering. Genene
har sørget for at vi skal overleve. Morsmelka er søt, og fet. Vi lærer
oss å like søtt/fett. En uslåelig kombinsjon i naturen, men dessverre
gir det et horribelt resultat i industriverdenen, der alt er billig og
masseprodusert.
For å lykkes med vektnedgang må vi altså bryte genenes historiske
forankring. Eller genenes forbannelse om man vil. Og da er det ikke
rart at mange sliter. Jeg vet ikke hvor mye genene endres på 100 år,
men det er nærmest ikke målbart.
Når statens råd for ernæring i tillegg går ut og anbefaler en kost rik
på det som mange ikke tåler, blir det krøll.
Det skal mye til for å ta bort en av kroppens viktigste
overlevelsesmekaninsmer. Men samtidig er kroppen i stand til å tilgi.
Og når man har brutt genenes forbannelse kan man bli sunn og slank.
Vi må komme oss ut av denne mørke genforbannelsen og skape et rom i
samfunnet det fristelsene ikke bugner i butikkene. Da kan vi kanskje
kurere mange sykdommer, og slippe mye av uroen som følger i sukkerets
fotspor.
Vi kan starte med å bære brusautomatene ut av skolene!
Tilbake til artikler
Tilbake til
forsiden
|
|
