Paradokser i kostholdsdebatten

av Geir Svanholm 11.09.06

Det er mye man ikke vet. Det er mye man ikke evner eller kan. Det er et utall valg man må ta gjennom livet.
 Og sunt folkevett er det av og til lite av. Paradoksene står i kø. Hvorfor skal vi leve i rikdom og sikkerhet
når så mange sulter. Hvorfor skal det være slik at noen tjener milliarder, mens kvinner som har slitt hele
livet får minstepensjon. Og hvorfor skal USA være hele verdens politi, når de har slaktet ned et helt folk
og stjålet landet?

Paradoksene står i kø, men jeg tror man må ta tak i paradoksene som ligger nærmest en selv. Det blir for
stort å hele tida skulle tenke "store tanker" om verden. Men la oss ta tak i sukkerparadokset. Hva er det
som gjør at vi så til de grader går i sukkerfella? Hvordan kan et næringsmiddel som får tenner til å ramle
ut, får unger til å gå amok, får blodsukkeret til å virre og ikke minst; hvorfor anbefales det å spise dette
som gjør oss sukkersyke?

Jeg tror evolusjonen har finstilt evnene til overlevelse og reproduksjon. Menneskearten er hardfør, og nådeløs. Opp gjennom tidene har det svakeste leddet effektivt blitt luket ut. Og de rette genene har gått videre. Mennesket er et egoistisk naturlig dyr. Vi er ulver i Mercedes. Vi er rovdyr i smekker innpakning. Flere kriger og totalitære samfunn ar vist oss hva som egentlig bor i mennesket når det gjelder utvelgelse
og ondskap.

Hva har dette med kosthold å gjøre lurer du kanskje.
Og svaret på det er at vi er spesialtilpasset overlevelse, koste hva det koste vil. Sukkeret har gitt oss mulighet til innlagring av fett. Sammen med insulin er kombinasjonen sukker/insulin/fett en uslåelig kombinasjon. Mennesket kan leve på nær sagt hva som helst. En slags dyrisk hybrid. Og vi er konstruert gjennom tusenvis av år til å lagre fett for overlevelse i dårlige tider. Vi som er feite er egentlig garantien
for videreføring. Det er vi som har evnen til å nyttegjøre oss energien vi spiser best. Og dessverre for oss
er det altfor lett å finne føde som lagrer seg på kroppen i dag. Kombinasjonen mel/fett/sukker passer våre smaksløker. Og vi spiser slik vi er programmert. Mest mulig. Og vi har et kombinasjonskosthold ingen har hatt før oss i evolusjonen. Der vi kan kjøpe sukker for en slikk og ingenting måtte våre forfedre slite for å finne det samme. Mens vi kan kjøpe alt i butikken uten fysisk belastning, måtte våre forfedre planlegge og ofre noe for det samme.

Vi er altså overlevelsessvaret. Vi har de beste genene for overlevelse. Vi er eliten i evolusjonshistorien.
Uten våre gener ville vi dødd ut. Så enkelt er det. Og så vanskelig. For hvordan reagerer kroppen på det anbefalte kostholdet vårt? Jo, svaret på det er vel kjent blant oss. Relativt dårlig. Og vi har et ernæringsråd som anbefaler å spise som om det er sommer og fest hele året. Det er ikke rart at vi som har gode gener blir fete. Sukker og fett om en annen er manna for oss. Og i tillegg blir vi sjikanert og kalt late og dvaske. Det er ikke rart at mange legger på seg og fortviler.

En ulv i bur er det vi er. Og hvis ulven får det ulven skal ha blir den ikke fet. Men kaster du inn dårlig mat eser ulven ut. Og når mange nok turister har kastet inn mange nok boller får ulven både hyper adferd og diabetes. Og den stakkars ulven er programmert til å spise det den har til rådighet.

Paradoksene er mange. Og vi som er feite vet hvor vanskelig det er å motstå suget etter fettlagrende mat.
Og vi kjenner på kroppen hvordan genene har utviklet seg til å bli så sterke at det må en utrolig motivasjon til for å bryte ned angrepene.

Vi som er feite har et pluss. Vi kan lagre det vi får i gode tider. Og bruke det senere. Men idag er det fest
og sukker hver eneste dag. Og det som kostet mye før er nærmest gratis. Og når ernæringsekspertene går
ut og anbefaler oss å spise sukker hver dag er det ikke rart det blir krøll.

I dagens samfunn er nok dette et av de verste paradoksene. Tilgangen på mat er på høygir hele tida.
Sukker og mel er billige råvarer. Og det stimulerer våre fete kropper til mer fedme.

Vi mangler ikke gode gener. Vi mangler derimot evnen til ikke å nyttegjøre oss lærdommen gjennom
tusenvis av år. Vi mangler evnen til å ikke lagre det vi spiser. Og det vil mennesket mangle i tusenvis av år.

Et annet paradoks er jo at en av de hurtigst voksende bransjene er slankebransjen. Og det er jo flott for
oss som har tenkt å drive med dette. Og jo mer ernæringsrådet anbefaler, jo flere slankekurer vil det bli.

Tilbake til artikler

Tilbake til forsiden