|
|
Min historie
av Geir Svanholm 06.02.08
I dag er jeg 43 år, men min fete historie startet tidlig i barneårene.
Fra jeg var liten har jeg fått hørt at valpefettet vil komme bort i
tenårene. Men det skjedde jo selvsagt ikke. Derimot la jeg jeg på meg
enda mer. Men jeg klarte i noen år og holde vekta sånn noenlunde. Jeg
var litt overvektig, men ikke sykelig.
I militæret da jeg var nitten, veide jeg nittiåtte kilo. Og etter at
jeg kom til Setermoen la jeg sikkert på meg enda fem. Tjenesten var
rolig, og det var mye god mat. I tillegg hadde vi en kiosk og et lite
kjøkken.
Og så skjedde det som mange har opplevd: klærne krympet i skapet.
Den gangen startet jeg med trening, og løp bort ca tredve kilo fra
oktober til jul, og min mor kjente meg nesten ikke igjen da jeg var
hjemme på juleperm. Jeg var nede på sytti kilo. Så gikk jeg opp og ned
i vekt i mange år, og det hele toppet seg i desember 2005. Da veide
jeg 134 kilo. Med en høyde på 178cm sier det seg selv at det både var
sykelig fedme, og det var ikke sunt. Det forsto jeg jo, men klarte
ikke å motivere meg til å sulte, og trene hardt. I tillegg hadde jeg "Haglunds
hæl", på begge beina, og klarte ikke engang å gå skikkelig. Og det
å løpe var utenkelig. Begge hælene måtte opereres, og jeg sto på
venteliste.
Så hva skulle jeg gjøre? Og heldigvis kom svaret som lyn fra klar
himmel. I beste sendetid på NRK sto det forsyne meg en svenske og
forklarte hvordan han hadde gått ned sekti kilo med ribbe og
koteletter! Og hadde kuttet brød og karbohydrater. Jeg ble nær sagt
fjetret, for dette virket merkelig og rart. Sten Sture Skaldeman het
svensken, og har hjulpet meg mye. Jeg søkte nettet rundt, og begynte å
lese om mettet fett, karbohydrater etc. Og den 23 januar 2006 startet
jeg på min nye kostholdsreise.
For å gjøre en lang historie kort, gikk jeg ned 25 kilo fra januar til
august. I snitt gikk jeg ned 900gr pr uke. Men så ble jeg overmodig..
Og samtidig nysgjerrig på hva som skjedde om jeg gikk tilbake til mitt
gamle kosthold. Så i seks måneder fra juni 2007 til januar 2008 spiste
jeg "normalt". Mye brød, vanlig øl og vanlige middager. Jeg er ikke en
sjokolademons, og ikke spiser jeg mye dessert. Resultatet lot ikke
vente på seg og på seks måneder gikk jeg opp 15 kilo så lett som ingen
ting! Og magen var i ulage. Tarmene skrek, og den generelle formen ble
elendig.
Jeg begynte med mitt Skaldemanske kosthold igjen, og hittil i år har
jeg gått ned 6 kilo. Litt surt og slanke bort det som var borte, men
utrolig lærerikt var det. Og min skepsis til ernæringsråd og
offisielle kostholdsråd er ikke blitt mindre for å si det sånn.
Må legge til at vektnedgangen skjer uten hjelp av trening eller andre
ting. Den er kun et resultat av kostomlegging.
Tilbake til artikler
Tilbake til
forsiden
|
|
