|
|
Et evolusjonsmessig
katastrofeområde
av Geir Svanholm 23.09.06
Vi er alle sammen født med et sett
gitte gener. Vår fødsel innebærer en særegen mulighet til å bringe
stammen videre. Til å blande genene og riste ut nye kombinasjoner. Og
samtidig sørger den råe utvelgelsen for at de sterkeste går videre. Og
en litt morsom ting å tenke på er nettopp det. Vi er i utgangspunktet
vinnere! Vi har vunnet kappløpet inn i mors liv, og vi sørger for at
livet går videre. Og vi har fått denne særdeles unike muligheten.
Alt for mange sliter med livet. Alt for mange pådrar seg
samfunnsskader som fedme og veldig mange sliter med å finne sin plass.
Det er et jag rundt oss, og tida strekker lite til for avslapping,
rekreasjon og filosofi. Vi er her. Vi går med strømmen. Vi lever og
lager en flokk.
Dagens samfunn er merkelig på mange måter. I forlengelsen av våre
forfedres slit og fysiske arbeid er det innsiden av hodet og det
teoretiske som er avgjørende. Og teoretisk sett er alt lagt til rette
for å ha et fint liv.
Vi har ingen muligheter i dag til å være en del av samfunnet og bare
drive jakt/fangst/fiske. Det folk før i tida måtte bruke hele døgnet
til. Alt er regulert, og mekanisering og automatisering har gitt oss
nye muligheter til å dyrke fritid og egne interesser.
Men så er det så mange som ikke lykkes. Og det tror jeg er fordi vi
ikke lever slik vi skulle. Vi går mindre, spiser mer og spiser feil.
Vi dyrker det som ligger utenpå, og fortrenger følelser og
menneskelighet. Det kyniske mennesket med killerinstinkt blir dyrket.
Og vi skal passe inn i et teorisert levemønster. Teoretisk sett skal
vi ikke ha problemer med mat. Teoretisk sett er vi et dyr som
tilpasser seg meget godt. Men vi lever i et evolusjonsmessig
katastrofeområde. Alt rundt oss er feil innstilt i forhold til genene.
Alt rundt oss er tilpasset et menneske som vil gå på jorda om mange
10,000 år. Men likevel kaster vi oss på den ene feilen etter den
andre.
Og hver og en av oss som da ikke er tilpasset levemønsteret, blir
belemret med f.eks fedme. Siden det er veldig kort tid siden mennesket
sluttet å løpe er behovet for en kombinasjonsforbrenning fortsatt ikke
tilstede. Vi har ikke opparbeidet nok i den nye gen-banken til å gjøre
nytte av alt det som kommer til oss i form av raffinerte og
masseproduserte varer. Vi er rett og slett programert til å takke ja!
I dag fores vi ikke etter behov, men etter det økonomisk rette. Det
billige og kjappe. Fast-foodkjedene blomstrer og ingen tar til orde
for å stenge dem heller. Og slik vil det nok fortsette i mange mange
år. Sukker/karbohydrater er blitt vår menneskelige føde uten at noen
grep inn. Det er jo merkelig at et stoff som får tenner til å ramle
ut, får folk krakilske, får ungene vår ukonsentrerte og ikke minst får
kroppene til å bli fete, i det hele tatt er lovlig. I tillegg
tilsetter vi et utall stoffer vi egentlig ikke vet hvordan virker.
Og spørsmålet er jo om hvordan vi kan la dette skje. Og hva er det som
får så mange kompetente og faglig sterke folk til å forsvare det? Jeg
tror det ligger i genene det også. For tross alt lever jo mange
relativt godt på alle bi-effektene kostholdet medfører. Leger,
tannleger, kostholdseksperter og produsenter. Det finnes ingen vilje
til å endre dette. Det finnes ingen økonomisk belønning for det
kyniske og økonomiske menneskedyret.
Jeg er bekymret for hvordan man skal snu denne utviklinga, men det
skjer jo ting så lenge man debatterer og påvirker. Og kanskje er det
et håp. Et håp om en naturlig kost og en kropp i balanse, bare vi blir
mange nok.
Og en dag kan vi kanskje reise et minnesmerke i det evolusjonsmessige
katastrofeområdet og gå videre med en friskhet vi engang har hatt.
Tilbake til artikler
Tilbake til
forsiden
|
|
