Nytt av året!

Her vil jeg blogge om alt og ingenting.
Kosthold blir det sikkert noe om. Ari Behn og Erlend Loe, kan også bli med.

Skal du svare på et innlegg her, må du sende en e-post. Så kan jeg legge ut evt. innlegg ved leilighet.
OK. Here I go!

Har du innlegg eller artikler som kan passe inn, send meg en e-post.
Fortrinnsvis publiseres innlegg med fullt navn.

Jonsvatnet fredag 30 jan.2009:



16-02-09
VG's slankeforum og 100 runder på bane

 Jeg blir provosert av VG's vektklubb. Jeg blir provosert av Puls på NRK, provosert av kostholdsrådene man finner "overalt". Et og annet unntak er det, men hovedsaklig handler det om at feite folk er late, mangler motivasjon, og ikke spiser fem om dagen. Feite folk er sofasittere og hadde de bare reist seg og løpt trapper istedenfor å ta heisen hadde alt vært iorden.

Modrne livstils-sykdommer har kommet i løpet av de siste 200 årene. Det er bevist "opp og ned" og det er INGEN teorier som egentlig kan forsvare kostholdsanbefalingene i dag. Det har "satt" seg en mening om at fett gjør folk feite. Og at feite folk er late.

Når Puls på NRK skal få folk i form, ja så er det altså løping løping løping, og et magert og "sunt" kosthold. Jeg betviler ikke at dette virker. Løper man ei mil om dagen, skal det mye til for å ikke gå ned i vekt. Men hvem gjør dette av normale folk?

Jeg møter mange som hevder at ur-mennesket løp og løp. Det tror jeg ingen ting på. Ei løve løper når den skal fange en antilope. Og dreper den. Tar med byttet tilbake, og ligger veldig mye i ro etter det. Den driver ikke å trener i "dødperioder". Ikke drikker den cola for å klare å løpe fort heller.

Kostholdsdebatten i dag er veldig polarisert. "Makta" i form av Statens råd for (feil)ernæring, er suverene i sine råd og anbefalinger. Barnehager, skoler, eldresentre og sykehus er pålagt å servere mat i henhold til rådene de får derfra. Og fastlegen kan ikke anbefale et lavkarbokosthold. Med mindre man spør selv. Sannheten er at mange leger faktisk spiser lavkarbo. Men anbefale det, nei det får de ikke lov til av staten.

Etter min mening er det overhodet ingen tvil om den skadelige effekten karbohydrater har. Skoler har brusautomater. Big-Bite er loff med pålegg og en halvliter cola. MC-Donalds er kjøtt med brød. Og en halvliter cola. Til og med på treningssentre har de brusautomater. Og det selges shaker og lurium overalt.

Ja, jeg er provosert. Over all informasjonen som forties. Over alle kostholdsrådene fra staten, lavkalorifolkene og ernæringsrådene fra mektige aktører innen dagligvare. Det er en forferdelig bør som blir lagt på oss, når vi sannsynligvis gjør våre barn og foreldre (og oss)sykere med rådene vi får. Det er vanskelig å se på maten (den såkalte sunne) som blir servert i barnehagen. Og på skolen er Nugatti ikke lov, men brunost er sunt. Og Prim. Og Banos. Men smør på brødet er ikke bra.

Måtte bare lufte ut litt tankegods en lørdags aften. Jeg skal legge meg i kveld, og håpe på at i morgen våkner jeg til en ny verdensordning der vi spiser naturlig mat. Og ikke sukker, shaker eller tabletter.

02-02-09
Ari Behns kamp mot spøkelser og f.eks Erlend Loe:

Det er ikke hver dag at noen fra kongehuset skyter med skarpt. Det gjaller litt ekstra når salvene kommer fra den kanten.
Ari Behn's vendetta er unorsk, uklok og unyansert. Og stort sett skyter han seg i begge føttene. Det å ha personlige feider i media er litt som å plage et et helt folk med sine innerste følelser. Og det går inn på meg selvsagt. Man blir påtvunget en slags privat krangel. At utspillene fra Ari Behn skulle ha noen grad av allmenn betydning vil jeg si er å tillegge ham alt for stor kraft.

Det å beskylde noen for å være del av et møblement er jo selvsagt som å skyte fugler med en vaskeklut. Og mangler både innsikt, fart og brodd.

De siste dagers utspill, avisoppslag og rabalder viser vel egentlig bare en ting. Det er alt for trangt her på berget. Det er forløsende når mennesker "fra toppen" skriker/sutrer/hyler. På et eller annet vis higer vi etter at de som alltid er noe tilknappet og konforme skal sprekke. Eller krakelere litt slik Ari nå har gjort. Vi har fått et glimt inn i Ari's skrivestue. Og et glimt inn i hva han diskuterer med sin vakre kone. Og der ligger han. Som et diebarn. Litt snurt, men klar for å skrike sin vrede ut over alle forsidene. Og det er helt OK. Det som derimot ikke er like OK, er at avisene hiver seg på som lydige hunder.

Jeg er et furubord og er stolt av det!










Tilbake til artikler

Tilbake til forsiden